Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Jense-Mari (giftet seg i 1781 – fødsels og dødsår ukjent)
I Strømsø kirke 3.november 1781 ble veversken Anne gift med gårdsgutten Jens. Historien som fulgte gjorde et sterkt inntrykk på Drammens befolkning. Det ble sladret og løyet, hvisket og tisket blant både høy og lav. Året 1787 forsøkte professor Hans Strøm i Hokksund å beskrive hendelsen i et tidsskrift for vitenskap og politikk, men heller ikke han forsto helt hva som egentlig hadde skjedd. Til langt utover i neste århundre vedble man å fortelle hverandre denne merkelige tildragelsen.


Av Hilde Diesen


Marie hadde bodd på Gran prestegård så lenge hun kunne huske. Sammen med broren Jens var hun kommet dit som treåring, den vinteren moren var blitt så syk. En fremmed mann hadde hentet dem. Like etter døde moren. Noen far hadde hun aldri hørt om.

Etter hvert som Marie vokste til, oppdaget prestefruen at barnet ikke var til noen hjelp innomhus, verken til å re senger eller sy, bake eller tørke støv, så da jentungen var omtrent 11 år, ble hun satt til å arbeide ute sammen med Jens. Marie var størst av de to og den sterkeste, selv om broren var et år eldre. Når noe ble for tungt for Jens, hjalp søsteren til. Hun hentet vann og hugget ved og før hun hadde fylt 14 år var hun også blitt en dyktig kjørekar. De to var alltid sammen. Jens lærte fort å lese, Marie aldri, så hun trengte broren, som han trengte henne.

Tidlig en høstmorgen ble de to sendt ned til elva. Det blåste og regnet stritt. Marie rodde, mens Jens trakk garnet. Den sterke vinden gjorde det vanskelig for ham å holde seg stående i båten. Så – plutselig skjedde det! Jens mistet fotfestet, glapp taket og falt i det kalde, mørke vannet. Etter desperate forsøk på å berge broren, måtte Marie til slutt gi opp og redde seg inn til bredden, for ikke selv å ende i fossen. Jens ble aldri funnet.
Tidlig på året var han blitt konfirmert. Neste år var det Maries tur til å stå for presten. Hun ville vekk!

Sent en kveld da alle sov, kledde hun seg i brorens søndagsklær, tok med seg konformasjonsattesten hans, et teppe, litt niste og en saks. Nede ved elva lå båten. I mørke rodde hun over til den andre siden, der hun skjøv båten fra land, ikke langt fra fossen. De som fant den ville vel tro at det hadde gått samme vei med henne som med broren. Men Marie tok en helt annen retning.

Det var allerede begynt å lysne før hun stanset ved en liten sjø langt inne i skogen. Her fant hun fram saksen og klippet av de lange flettene. Hun speilte seg i vannet og så at hun lignet Jens. Fornøyd tok hun opp nistematen.

Mange år senere, etter å ha livnært seg på gårder omkring på Østlandet, fikk Jens tjeneste hos justisråd Gram på Strømsø ved Drammenselva. Aldri hadde justisråden hatt en flinkere gårdsgutt. Men det var ikke bare husets herre som var fornøyd med nykomlingen, også de unge tjenestejentene syntes Jens var en usedvanlig kjekk kar. De hang rundt ham hele døgnet. Men en av jentene, veversken Anne var annerledes. Hun var stille og forsiktig og holdt seg mest for seg selv.

Høsten 1781 giftet Jens Andersen seg med Anne Mortensdatter i Strømsø kirke. Bare de to kjente brudgommens virkelige identitet.

Men det gikk ikke mange årene før ekteskapet begynte å skrante. Anne ble lei av sin kvinnelige ektemann og fant seg en matros på si og Marie ble fra seg av sjalusi. Hun begynte å drikke, raste og truet, sperret ektefellen inne i ukesvis og slo henne nærmest helseløs.

En dag sent på høsten klarte Anne å snike seg ut. Haltende og forslått oppsøkte hun rådstuen og anmeldte ektemannen for vold. Dette gjorde ikke noe særlig inntrykk. Hun måtte fortelle dem hele historien. Da reagerte øvrigheten. Marie ble hentet, undersøkt og kastet i arresten på ubestemt tid. På Santa Luciadagen døde Anne. Marie gråt.

Julen kom og gikk. 1784 ble til 1785. Om det var sol og varmt, snø eller regn, om det var natt eller dag, i fangehullet hos Marie var det alltid mørkt, kaldt og rått. Når hun fikk en skål med grøt, skjønte hun at det var morgen og når suppa kom, var det blitt kveld. Rettsaken ble stadig utsatt.

- Hva i alle verden skal vi gjøre med Jense-Mari? Spurte byfogden. De høye herrer var kalt sammen til et møte.

- Det hele er skrekkelig pinlig, sa borgemesteren, en dom vil gjøre saken kjent langt utover Norges grenser. Han ristet på hodet så parykken kom helt på skjeve. Presten satt borte ved vinduet og stirret ut.

- Byen vil bli gjort til latter, sa han lavt, tenk å vie to kvinner! Så reiste han seg og nå var han blitt ganske høyrøstet – Det må da for fanden være mulig – helt diskret naturligvis – å få denne saken ut av verden?

En dag ved pinsetider hørte Marie de vante skrittene i kjellertrappa, klirring av nøkler og den store, tunge låsen som ble åpnet. Vokteren kom til syne i det svake skinnet fra talglyset. Han plasserte en grå, tynn suppe med halvkokte kålbiter på gulvet foran henne. Altså var det kveld. I døren snudde han seg, holdt lyset opp mot ansiktet og sendte Marie et merkelig blikk. Så gikk han – uten å låse. Marie drakk suppen i all hast før hun forsiktig åpnet døren. I stummende mørke, hun ante bare rottene som løp skremt over jordgulvet, famlet hun seg frem til trappen og listet seg opp. Heller ikke neste dør var låst. Den knirket høylydt. Hun holdt pusten og tittet inn i det svakt opplyste rommet. Der satt vokteren på en krakk – med ryggen til. Ytterdøra sto på vid gap. Marie nølte bare et par sekunder før hun lynraskt forsvant ut i friheten. Siden den dag har ingen sett noe, verken til Marie eller Jens.

Bortsett fra broren som er oppdiktet, er historien bygget på følgende kilder:

Hans Strøm: Samleren, et ukeskrift. København 1787 1.hefte, bind 1 side 193-196.
Conradine Dunker: Gamle dage. Erindringer og Tidsbilleder. Oslo 1985
Hilde Diesen: Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker. Oslo 2000
Kirkebøker på mikrofilm – Drammen folkebibliotek, Strømsø 1734 – 1783 og Strømsø 1783 - 1883

Info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 04.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut