Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Vis-Kari
Vis-Kari er ei fortelling om ei kvinne fra Flå i Hallingdal som ”falt i avmakt” og mens hun lå som om hun var død, opplevde at hun var både i himmelen og i helvete.

Av Håvard Støvern

Vis-Kari het Kari Pedersdatter Heje før hun gifta seg og flytta til Sigdal. Der budde de på gård som het Eidal, og sia brukte hun og familien Eidal som etternavn.

Kari Pedersdatter var født på Heieplassen (Rødningen) 9. november 1825. Foreldrene het Peder Jørgensen og Guri Knutsdatter, de var begge født i Flå, og de bodde først på en av Gaptjerngårdene. Seinere flytta de til Heieplassen, de var begge av husmannsslekt.

Kari Heie var 26 år gammel i 1851, og hun forteller sjøl om sine første syner som fant sted 7. november 1851. En søndag hun var i Flå kirke for å gå til alters, så hun i et syn at alle i kirken, også hun sjøl, gråt over sine synder. Dette var et varsel for det som seinere skulle skje. Ikke lenge etter var en del mennesker samla på nordre Heie til kristelig sang og samtale. Det var her hun for første gang blei ”bortrykket”. Kari ble bedt om å synge, men da falt hun plutselig om og blei liggende kald og stiv. De som var tilstede, trudde at hun var død, for det fantes ikke tegn til liv hos henne, men etter et par timers tid våkna hun igjen opp, like frisk som før. Hun fortalte nå hva hun hadde sett mens hun lå i denne dvalelignende tilstand.

Hun fortalte sjøl:

”Jeg sto opp fredag morgen frisk og sunn, og gikk i mitt vanlige arbeid inntil om aftenen klokken 6.
Da begynte det med et skjelven i mitt legeme, så jeg ikke formådde å styre med selv, og ble av min husbond og hustruen ledsaget til sengen. Da lå jeg i Vis KariFotograf: Terje Bautzen besvimelse aldeles stiv og kald, liksom jeg var død, og dette varte omtrent en times tid, så alle folk i huset falt i stor forskrekkelse over dette syn og visste ikke hva dette skulle bety.

Da jeg kom til med selv igjen, begynte jeg å tale med folket og advare dem for banen og svergen og tillike mot alle syndige ord og gjerninger. En liten stund etter at jeg hadde talt disse ord, bortfalt jeg igjen i denne samme besvimelse og var borte i to timer, i hvilken tid jeg ble av engelen forevist stor glede i himmelen, som viste seg således for meg:
Der kom sjel inn i den store og evige glede, som ble så overmåte vennlig mottatt, og der kom en stor skare av hellige engler og møtte sjelen, og de innkom med jubel og sang med palmegrener i sine hender som de ofret til sjelen og ønsket den velkommen, og himmelens klokker ringte.

Den innkomne sjel ble så overmåte glad av den lyd og stemme som den hørte, og av det lys og den glans den så, at den av glede falt i besvimelse; den ble fornyet og innført i den store engleskare som lovet og priste Gud. Og videre så jeg så mange herligheter i det riket at ikke jeg eller noe menneske på jorden er i stand til å utsi eller beskrive dem som de er.
Og som jeg vendte meg om, ble jeg var en sort port, og dernest fikk jeg se en stor mengde hofferdige og stolte mennesker som kom farende etter den brede vei; de var stolte av sin klededrakt og i sitt sinn, og de var lystige og glade på veien, men de forsto ikke på hvilken vei de gikk.

Men da de kom nær den mørke port, ble den åpnet for dem, og så kom det opp av avgrunnen en der var i en menneskets lignelse, men hans hår var idel ormer, han rykket dem alle ned i svovelsjøen så de forsvant i røk og damp.

Deretter så jeg en stor svovelsjø som brente av ild og svovel; det var for meg som jeg sto ved bredden og så like ned i en dyp avgrunn – der nede, der så jeg så mange sjeler at jeg ikke er i stand til å utsi det, der nede lå de i en stor ynk og jammer og skrek i en gruelig pine.

Hun forteller så videre hva hun så i helvete. Skildringa hennes av himmelriket er kort, mens framstillinga hennes av helvetes straffedommer er mer omfattende og detaljert. Hun beskriver nøye hva de må gjennomgå som har drevet med kortspill, drikk og felespill. Hun tar etter tur for seg alle de synder som etter hennes meining er alvorlige, og forteller så hva som venter de som ikke har kunnet stå imot alle fristelsene som djevelen rår over. Mange av dem hun skal ha sett, var kjente folk på den tida, og hun formaner til slutt folk om å omvende seg og tro på Jesus Kristus, så de kan bli fri fra sine synder og slippe de grusomme straffedommene i helvete.

Folk følte seg sterkt grepet av Karis inderlige forkynnelse, hun snakka så ærlig og oppriktig om omvendelse at sjøl folk som aldri hadde tenkt på kristendommen før, tok ordene hennes til seg og forbedra levesettet sitt på mange måter. Hun var begava og hadde en god hukommelse, slik at hun kunne sitere lange stykker fra Bibelen utenat, noe som var til stor hjelp for henne under forkynnelse.

Det blei etter hvert mange som samla seg om ”Vis-Kari”. Hun fikk mange ”tilhengere”, folk som trodde på det hun fortalte at hun hadde ”sett” da hun lå som om hun var død.
I Hallingdal var det mange, og hun reiste over heile Buskerud og hadde tilhengere i alle bygdelag. Men ikke alle trodde på det Kari fortalte om synene sine. Noen av bygdefolka i Sigdal var blant dem: Navnet ”Vise-Kari” kom av at hun var vis, men det navnet var ikke satt på henne her i bygda, fortalte ei som hugsa henne fra 1860-åra, ”de va ingen her som kunne kåmmå på å kall’o noko slekt”.

Det var mange prester som ikke likte virksomheta til ”Vise-Kari”. Flere tok til orde for at hun måtte stoppes, men det blei bare med truslene. Kari fortsatte med samlingene sine også etter at hun blei gift og fikk en stor ongeflokk, og har mange etterkommere.

”Vis-Kari” ligger begravet på Bragernes kirkegård, men den marmorplaten som engang stod på graven hennes, er blitt borte i årenes løp. I dag vet ingen nøyaktig hvor hun ligger begravet.


KILDER – LITTERATUR

1. ”Da Vis-Kari tøylet sint bjørn” av Kolbjørn Akervold, Skogeieren nr. 5 mai 1966

2. ”Kari Eidal eller Vis-Kari” av Ingebregt Sevre, Hallingen 1961

3. ”Vis-Kari fra Flå i Hallingdal” av sogneprest Djuvik, Nedre Eiker, Drammens Tidene 18.12. 1953

4. ”Maleriet av Vis-Kari i Flå kirke” av Ole Olsen Bakken, Buskerud Blad 1954

5. ”Kari Heje eller Vis-Kari” fra Hallingdalens historie av T. Myhre 1930 side 390-393

6. Buskeruds amts jubilæumsskrift 1814 -1914, Drammen 1914 side 480-481

7. Aal Bygdesoge av Kristen Svarteberg, Gjøvik 1955, ”Religiøse og kyrkjelege tilhøve” Bins 2 side 171-172

8. Sigdal og Eggedal, av Andreas Møreh: Drammen 1953 bind 2, Gard og slekt side 638. Drammen 1964 bind 4, Bygdehistorie side 553-554. Drammen 1965 bind 5, bygdehistorie side 861-863

9. ”Syner af Himmerige og Helvede” av Kari Pedersdatter Heie, Flå, Hallingdal. Forlagt av H. Asbjørnsen, Modum, 1898 4. opplag

10. Vis-Kari eller Kari Pedersdatters mærkværdige Levnetsløb. Samlet og forlagt af H. Asbjørnsen, Modum 1990.

11. ”Medbønslekten” av O.K. Opsal 1950

(Aud Marianne Eidal har skrevet denne avhandlinga om oldemor si som særoppgave i historie ved Hallingdal gymnas.) K.S.




Info 
Sist endret 08.12.2008 Terje Bautz
Opprettet 04.07.2006 Torild Kristiansen Bye
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut