Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Bestemor Gitels såre sang
Fra en liten leilighet i København klinger såre toner til et fremmed språk. Naboene i samme oppgang som den lille Jonas-familien hører det ofte. Det er bestemoren, Gitel Scharff som synger jiddiske sanger om savn og sorg. Datteren Cecilie har tatt med seg lille Randi og broren hennes for å handle. Cecilies mann er på jobb. Hjemme er Gitel overlatt til seg selv og de såre minnene om et liv som ble helt annerledes enn hun hadde drømt om da de kom flyttende til Norge fra Litauen i 1905.


Av Anne Gro Christensen

Det begynte så bra. Snille slektninger hjalp dem med husrom og arbeid i Oslo. Barna kom på løpende bånd. Jacob, Herman, Julius, Cecilie og Jessy. Etter noen år fikk de mulighet til å åpne forretning i Hønefoss og flyttet inn på Blybergshaugen i nesten nytt, to etasjes hus. De ble raskt kjent med naboene, som også kom flyttende fra Oslo i 1917.

I Jørgen og Anna i nabohuset fikk de voksne gode venner, mens ungene fikk lekekamerater. Det var et godt liv. Fullt av hverdagsslit, men også av gode samtaler, Jacobs vakre fiolinspill, Jessys sang. Til og med Herman, som slet med epilepsi og var litt tilbakestående, ble holdt godt rundt av alle. Jacob ble en dyktig fiolinist. Han hadde eget band, spilte i den kjente Henschiens Trio, dro på turneer og spilte i radio. Julius giftet seg med Lise Lea og fikk to nydelige gutter. Cecilie giftet seg og flyttet til Danmark. Jessy forlovet seg og gledet seg til bryllup.

Nå er alle borte.

Gitel synger klagesangen sin ut mot den grå desemberdagen utenfor vinduene i den lille leiligheten i København. Denne uken i begynnelsen av desember er så vond å komme igjennom. Det er så uvirkelig. Hun lar blikket gli over alle bildene på kommoden. Barnebarna Bjørn og Idar smiler mot henne. De rakk bare så vidt å starte et liv før de mistet det i gasskammeret i Auschwitz. Hun håper de fikk holde mamma Lise Lea i hånden.
Det har vært en lang og vanskelig høst. Det kostet henne mye å vende tilbake til Hønefoss. Men hun måtte. Ikke minst for å takke de som hjalp dem da de mørke skyene samlet seg i horisonten. Da mennene i familien ble arrestert og sendt til arbeidsleir i oktober i 1942, banket Gitel på døren til nabohuset og spurte om de kunne ta vare på papirer og verdisaker for familien hennes. Hun visste jo ikke noe om hvor de skulle, ei heller om de noen gang kom tilbake.

Nabofamilien la papirene hennes oppe på loftslemmen ute i gangen og gravde ned kassen med smykker og sølvtøy under et epletre i hagen.
Mens Lise Lea og småbarna ble igjen i Hønefoss sammen med Jessy, reiste Gitel til Tønsberg for å besøke slektninger. Mannen hennes, Alexander, ba henne om det, før han reiste. Da de jødiske kvinnene og barna ble arrestert og fraktet til Oslo i november, lå Gitel på et sykehus i Vestfold med hjerteproblemer. Takket være forståelsesfulle leger og pleiere var hun en av de få som unnslapp gasskamrene i Auschwitz.

Hun kommer tilbake til Hønefoss en grå regnværsdag denne høsten. Går den kjente veien opp til Blybergshaugen. Det bor andre mennesker i huset deres nå. Noen som overtok det da hele familien hennes ble sendt av sted til Tyskland. Møblene og eiendelene er allerede solgt. Til høystbydene på auksjon på Glatved-tomta under krigen. Men noe er tilbake.

Mye er annerledes i nabohuset på Blybergshaugen også. Anna er død. Jørgen er på pleiehjem. Nå er det yngstesønnen Per som har overtatt huset. Men han har tatt vare på tingene hennes. Rett etter krigen grov han opp kassen med verdisaker fra plassen under epletreet og fant fram papirene. Nå får hun det med seg tilbake til København.

De veksler ikke mange ord. Det er vanskelig å finne dem. Gitel takker, og går ned Hellebakken mot Nordre Park. Hun går langsomt bort til en nyreist bauta og lar fingrene følge bokstavene som er risset inn i granitten.

Alexander Scharff, født i Kreuzberg, Prøysen 01.04.1882. Død i Auschwitz 01.12.1942
Jacob Scharff, født i Oslo 26. 10.1908. Død i Auschwitz 01.12.1942
Rafael Herman Scharff, født i Oslo 30.04.1911. Død i Auschwitz 14. 01.1943
Meilach Julius Scharff, født i Oslo 02.09. 1914. Død i Auschwitz 14.01.1943
Lisa Lea Scharff (f. Bobrow), født 28.04.1919. Død i Auschwitz 01.12.1942
Jessy Scharff, født 21.11.1921 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942
Bjørn Meier Scharff, født 14.05.1941 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942
Idar Meier Scharff, født 11.08.1942 i Hønefoss. Død i Auschwitz 01.12.1942

Så tar hun bussen tilbake til Oslo og forbereder seg til reisen tilbake til København.

Nå er det desember. Gitel løfter forsiktig et gammelt bilde opp fra kommoden. Snart kommer Cecilie og ungene tilbake fra handleturen.

Note: Scharff-familien lever videre gjennom Gitels barnebarn Randi. Gitel døde for mange år siden. Cecilie, mannen hennes og Randis bror er også borte. Randi giftet seg og flyttet til Australia, der hun bor sammen med mannen sin i Rosewater Bay.

Info 
Sist endret 28.11.2012 Terje Bautz
Opprettet 02.04.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut