Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Havbad som behandlingsmetode
Skikken med å bade i havet (saltvannsbad) oppstod i England i første halvdel av 1700-tallet.


Av Anne Merete Knudsen

Allerede i året 1660 hadde en doktor Wittie i Scarborough av medisinske grunner anbefalt havvann for innvortes og utvortes bruk. Mot slutten av 1600-tallet var behandling med kaldt havvann etablert som en akseptert behandlingsform. Metoden ble anbefalt i en medisinsk bok av to Londonleger, sir John Floyer og Edward Baynard, som kur mot alle slags sykdommer, som kreft, reumatisme og lungebetennelse. Dr. Richard Russel gjorde også en viktig innsats for havbadet gjennom sin avhandling om havvann som utkom år 1750. Russel virket som lege i Brighton som under hans tid ble utviklet til en fasjonabelt badested.

Ikke bare vannet, men også havluften ble ansett for å ha terapeutisk virkning først og fremst ved lungesykdommer. Derimot beskyttet man seg mot direkte solbestråling når man oppholdt seg utendørs. Kvinnene bar hatt og hansker og parasoll. Mennene opptrådte alltid i hatt. Kaldtvannsbehandling for innvortes og utvortes bruk ble benyttet ved en rekke kursteder på kontinentet på 1800-tallet.

På begynnelsen av 1800-tallet begynte flere av stedene på Skagerrak-kysten å utvikle seg til badesteder. Den første badeanstalt i Norge var Modum Bad som ble etablert i 1857. I 1870 åpnet Sommerfryd Bad i Drammen. Den 20. juni 1870 var det en annonse i Drammens Blad hvor badet tilbød svømmeundervisning. At badet ble et populært tiltak ser vi av at avisen jevnlig offentliggjorde temperaturlistene ved badet.

I 1903-04 ble det bygd badehotell på Rødtangen. I 1912 fikk Einar Petterson som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for Rødtangen hotell i sommersesongen. Hotellet bestod av "Logeershuse" dvs. sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukten nedenfor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot Drammensfjorden. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-årene da de var forfalne.

Atmer, Ann Katrin Pihl 1987: Sommarnöjet i Skärgården. Stockholm
Eier, Sigfred L. 1969: Hurums historie, bind II. Drammen

Info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 29.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut