Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Bryllupsgaver og brudens smykker
Dagens tradisjon med å gi gaver ved giftermål har lange tradisjoner. Men at brudeparet gir hverandre selvlagede presanger er kanskje ikke like vanlig lenger...


Av Sigrid Kvisle

Festefolkene, eller brudeparet, ga hverandre gaver. Blant gavene fra festemannen skulle det alltid være noe av sølv - ringer, belte, søljer, kjeder, staup (et beger), skjeer eller en sølvbeslått salmebok. I tillegg burde det være noe han hadde laget selv, som et mangletre (fjøl med håndtak som brukes til å rulle eller presse lintøy) eller et utskåret skrin. Jenta skulle også gi gaver, noe hun hadde laget selv, som vanter, skjorter, geværrem eller lignende. Det var viktig å ha laget noe selv for å vise at en kunne noe med hendene og var forberedt på ekteskap. Det var vanlig å holde en fest i forbindelse med forlovelsen. Denne festen ble kalt "festerøl". Ei festa jente måtte også passe seg vel, for de underjordiske var ute etter henne...

Det var sjelden skilsmisser i gamle dager, men mange døde tidlig - kvinnene når de fødte barn, og mennene ved ulykker eller av sykdom. Det var vanskelig å være alene, ofte hadde de en stor ungeflokk, så de fleste enker og enkemenn giftet seg igjen ganske fort. Det var klare regler for arv og deling ved dødsfall, og en kvinne som hadde vært gift før hadde en helt annen status i samfunnet enn den ugifte.

Det var derfor litt annerledes når en mann ville fri til ei som var enke. Hun var mye mer selvstendige økonomisk, og behøvde heller ikke ta så mye hensyn til slekta. Likevel var avtalene om heimefølge (det som kvinna fikk med seg) og motgavene fra mannen, svært nøye holdt rede på. Hvis forlovelsen ble hevet, var det vanlig å gi tilbake de gavene som var blitt gitt.

Brudesølv
En brud skulle helst pyntes til "trengsel". Rødt var bryllupsfargen fremfor noen, og med sølvpynt og smykker, som brudekrone, skospenner, søljer, fingerringer, belter, kjeder, brudedaler (sølvsmykke til å henge rundt halsen, laget av myntenheten daler) og kors, var bruden et syn. Jo mer sølv, jo bedre - det vitnet om velstand, og ga bruden beskyttelse og en viss trygghet. En del av sølvet kunne være gitt i forbindelse med forlovelsen, men ellers var det vanlig å låne sølvstas i slekta eller i nabolaget når en brud skulle pyntes. Brudekrone og brudedaler ble som regel lånt, mens det som var mer personlig som belte, ringer og søljer som regel fulgte slekta i arv.

Sølvet vernet mot onde makter og beskyttet bruden på sin ferd til kirken på bryllupsdagen. I forlovelsestiden og på bryllupsdagen var jentene svært utsatt for de underjordiske. Noen steder mente folk at bruden ikke måtte være alene et eneste øyeblikk etter at hun hadde fått på seg krona, mens andre mente at brudekrona vernet henne mot onde makter...

Brudekrone og Lad
Fra tidlig middelalder var krona som hodepryd et verdighetssymbol for kongene. Fra 1500-tallet ble brudekrona et symbol på den rene jomfru - etter forbilde av jomfru Maria, Jesu mor - som ofte ble fremstilt med krone på hodet. Å bære brudekrone ved giftemål er en tradisjon som fortsatt er i bruk.

Lad er et lueliknende plagg av stoff med påsydd sølvstas, plater eller knapper, tett i tett. De som hadde vært gift før; enker eller skilte, brukte ikke krone eller lad.

Brudedaler, kjeder og kors
Kjeder i sølv og gull var mote fra 1500-tallet. Brudens spesielle smykke - brudedaleren - er et kjede med vedheng i form av en stor medaljong med dekor og inskripsjoner.

Middelalderens kors har overlevd som brudgomskors frem til våre dager. Både brudedalere og kors er uttrykk for religiøse følelser og behov for beskyttelse.

Ringer
Fingerringer er symbolet på troskap, og allerede i 1355 hører vi om fingergull som festegave.

Søljer
Det finnes uendelig mange utgaver av søljer (bringesølv). Hjertesøljen var tegn på troskap.

Belter
Beltene besto av dekorerte plater av sølv, gull eller messing. Disse ble festet til et underbelte i stoff eller skinn. Belter var en høyt verdsatt friergave, og det var vanlig at jenta brukte det i kirken den siste lysningssøndagen, og hvis hun var i bryllup i forlovelsestiden.

Info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 29.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut