Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
En farlig arbeidsplass
Arbeidsulykker var en ikke sjelden dødsårsak på 1700- og 1800-tallet. Gruvelivet var farefylt og risikoen var stor.


Av Olav Såtvedt

En tragisk ulykke inntraff ved Blaafarveværket i 1828. Den førte til at Ingebreth Opsahl måtte amputere begge beina og forteller mye om de farene som arbeiderne ved et bergverk kunne utsettes for.

Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum skrev i tidsskriftet Langs Lågen 1980 en artikkel han kalte «Døden i gruva». Berg gikk gjennom kirkebøkene for Kongsberg 1740-1749 og noterte seg de tilfellene der presten hadde oppgitt dødsårsaken i lista over de som var blitt begravet. Dette ble særlig gjort når en person hadde hatt en voldsom død. Berg antok at de aller fleste dødsulykkene ble nevnt i kirkebøkene. Men en slik kilde dekker selvfølgelig ikke alle de skadene som oppsto uten at de førte til døden.

Dette var lenge før det fantes noen arbeidsmiljølov. I tillegg til brå ulykker som steinsprang og fall ned fra stiger var gruvearbeidet også farlig ved at arbeiderne over lang tid utsatte seg for usunne gasser og mye støv. Disse kunne føre til lungesykdommer. Når en til slutt døde av disse, ble sjelden dødsårsaken nevnt spesielt i kirkeboka. Et ord som «brystsvag» ble nok brukt om flere forskjellige sykdommer.

I løpet av det nevnte tiåret på midten av 1700-tallet var det 78 dødsulykker ved Kongsberg Sølvverk, og av disse skjedde 70 i selve gruvene. Årsakene til ulykkene kan deles i fire hovedgrupper.

Fall: 20 drepte.
En stigetrinn kunne knekke. Arbeiderne så heller ikke så godt med bare talglys til hjelp og kunne derfor lett tråkke feil og snuble.

Slått i hjel: 10 drepte.
Innenfor denne gruppa er det nok flere som døde av steinsprang og ras.

Skudd: 10 drepte.
En del av bergbrytingen foregikk med kruttsprenging. Alvorlige ulykker kunne skje hvis en ladning gikk av for tidlig eller om kruttet ble antent når det ikke skulle , f. eks. ved gnister.

«Stank»: 12 drepte.
Når en tente opp bål inne i gruva for at fjellet skulle slå sprekker («fyrsetting»), ble lufta tung å puste i. Dette skyldtes ikke bare røyken, men også fordi det ble lite oksygen og for mye karbondioksid og kullos . En slik gassblanding ble kalt «stank» og var livsfarlig. Kullos er en svært farlig gass som er helt uten lukt. Man blir bare gradvis trettere, mister bevisstheten og dør om man ikke raskt nok kommer ut i frisk luft.

Som den femte gruppa kan vi regne alle andre typer dødsfall, som for eksempel å bli knust i en malmhaug som raste sammen. I 1744 døde tre arbeidere av dette, trolig alle i samme ulykke.

Info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 29.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut