Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Kineserier i Buskerudhjem på 1700-tallet
Kineserier er betegnelsen på interiører og kunsthåndverk utført i Europa som etterligninger av kinesiske gjenstander og dekorasjonsmotiver. Benevnelsen kinesererier ble først brukt i Frankrike rundt midten av 1700-tallet, men svermeriet for Kina og kinesiske kunstgjenstander florerte i Europa fra slutten av 1600-tallet. Den europeiske kineseri-stilen gav seg særlig utslag i arkitektur, hageanlegg, porselen og fajanse, lakkarbeid og dekorasjonsmaling. Spesielle kjennetegn i kineseri-stilen er mennesker med spisse hatter, parasoller og pagoder. Kineseri-stilen slo ut i full blomst under rokokkoen (ca 1735-1780) som med sitt assymmetriske billedspråk har former og dekormotiver hentet fra naturen.



Av Anne Merete Knudsen


Forutsetningen for at europeerne ble kjent med kinesisk kunsthåndverk og arkitektur ligger i utviklingen av handelskontakten med Kina. Fra omkring 1600 e.Kr. seilte europeiske fartøyer til Østen for å drive handel med landene i Asia. I 1602 ble det hollandske ostindiske kompaniet opprettet. Både England og Frankrike etablerte sine egne østasiatiske handelskompanier på 1600-tallet, men hollenderne dominerte denne handelen gjennom hele århundret. Det er særlig gjennom hollandsk kunst og kunsthåndverk at kineserier dukker opp i Norge på 1600-tallet. Hollenderne seilte til Bragernes og Strømsø og kjøpte trelast. Med seg til Norge hadde de orientalske varer som krydder, silkestoffer, porselen og møbler. Dette førte til en hollandsk kulturinnflytelse i Buskerud.

Rokokkostilen som preget mesteparten av 1700-tallet, var en typisk dekorasjons-stil der kineseriene kom til sin rett. Interiørene skulle være fargerike. Tapeter og veggmalerier ble høyeste mote. Velstående hjem ble prydet med dekorasjoner av kinesisk porselen. Det er først under de økonomiske oppgangstidene i siste halvdel av 1700-tallet at vi i Norge fikk anledning til innrede hjemmene etter den nye europeiske moten. Nå er det England som er vår største handelspartner og også den største inspirasjonskilden.

Et viktig og iøynefallende kineseri-element i siste halvdel av 1700-tallet er tapeter. Dette dreier seg om tapeter innkjøpt i Kina og malt i kinesisk stil der, tapeter malt i Kina etter europeiske forelegg eller tapeter malt i Europa etter ideer fra Kina. Det finnes også eksempler på tapeter eller veggpaneler malt i Norge.

Interessen for malte veggdekorasjoner hadde fra begynnelsen av 1700-tallet bredt seg som en motebølge til herregårder i Norden. På herregårdenFossesholm i Øvre Eiker lot Jørgen von Cappelen i 1763 den svenske kunstner Erik Gustaf Tunmarck dekorere veggene i storstuen og en av de mindre stuene med veggmalerier inspirert av kinesisk stil. Motivene på veggpanelene i storstuen viser livet på herregården. I den andre stuen har Tunmarck blant annet malt apekatter og blomsterurner etter kinesisk mønster. Det finnes også tapeter fra slutten av 1700-tallet på herregården. Hagestuen har kinesisk inspirert blomstertapet i Louis seize stil på veggene.

På storgården Mæhlum i Åmot på Modum ble en stue dekorert med blåhvite malte tapeter i kineseri-stil omkring 1760.

Bygdekunstneren og dekorasjonsmaleren Peder Aadnes dekorerte mange interiører, veggpaneler og møbler, på storgårdene i Buskerud i siste halvdel av 1700-tallet. På Hesselberg gård på Ringerike malte han i 1774 blant annet de fire årstider. Allegoriske figurer som symboliserer årstidene er satt inn i et fantasilandskap. I sær nåletrærne i landskapet er tydelig kinesisk inspirert. Det forekommer også en parasoll etter kinesisk mønster i et av motivene.

Velstående nordmenn importerte silke- og papirtapeter blant annet fra Kina. I to av stuene på Gulskogen gård, ble det i 1804 oppsatt kinesisk papirtapet. Den er regnet som en av de fineste kinesiske tapeter laget for eksport til Europa. Tapeten er delvis håndmalt og delvis malt med sjablon på lys grønn bunn med frodige avbildninger av kinesiske blomster, fugler, kurver og steinformasjoner, alt etter kinesisk smak. Tapetet skal ha tilhørt den dansk-norske enkedronning Juliane Marie, og ha vært oppsatt i en av stuene i hennes enkesete i Danmark. Etter hennes død ble innboet solgt på auksjon, og tapetet ble kjøpt av kjøpmann og trelasthandler Peter Nicolai Arbo som eide Gulskogen. På Krenkerup gods i Danmark finnes fortsatt en tilsvarende tapet, men i andre farger.

Orientalske møbler ble importert til Europa av de ostindiske handelskompaniene. Disse møblene ble siden kopiert i Europa. Spesielt i England var man dyktige til å lage møbler i lakkarbeid med kineseridekor. Drammens Museum eier et kabinettskap i rødt lakkarbeid med kineserier i gull. Beslagene er forgylte i orientalsk stil, muligens importert fra Kina. Skapet er et engelsk arbeid fra omkring 1700. Til Drammens Museum kom skapet fra Eiker, og man antar at skapet opprinnelig har stått på en av storgårdene i distriktet. Gulvur og speil dekorert med kineserier var det mange av i velstående hjem i Buskerud på 1700-tallet.

Under sen Ming tid på 1500- og 1600-tallet ble det i stadig økende grad eksportert porselen fra Kina til Europa, og begeistringen for dette fine gjennomskinnelige godset med de vakre dekorene satte folks fantasi i sving. Mange forsøk ble gjort på å kopiere denne eksotiske vare, men det var først omkring 1710 at den første porselensfabrikken i Europa ble anlagt i Meissen.

Tidligere ble særlig det blåhvite porselenet kopiert som fajanser, og hollenderne som var store på østasiahandelen gjennom hele 1600-tallet, var de første til å prøve seg på disse kineseriene. I Norge har disse fajansene tydeligvis vært populære for til tross for at mye må være knust i årenes løp, finnes det fremdeles mange 1600-talls fajanser i våre museer og samlinger, og de fleste er kommet hit med de hollandske seilskuter som drev trelasthandel.

En dristig foregangsmann ved navn Hans Nicolai Bruun hadde i 1760 startet en fajansefabrikk på Bragernes. Herfra fikk vi også blåhvite fajanser med kineserimotiver. I 1770-årene får Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen en ny dekoratør. Hans navn er ukjent, men han omtales ofte som pagodemaleren etter sitt hovedmotiv. Yndlingsmotivet til pagodemaleren var nettopp en kinesisk pagode med mykt hengende trær og vann. Drammensfabrikken hadde kort levetid (nedlagt i 1780), men den hadde en forholdsvis stor produksjon, og mye er bevart. Fajansene fra fabrikken er i likhet med fajansene fra Herrebøe fajansefabrikk ved Halden blant de beste eksemplene vi har på norske 1700-talls kineserier.

Info 
Sist endret 10.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 25.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut