Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Kopper
Pokker heller! sier vi uten å tenke over ordets egentlige betydning. Når vi utbryter Pokker ta deg! mener vi det ikke bokstavelig - det ville være et stort tilbakeskritt for medisinen og menneskeheten - for - etter iherdig vaksinering og streng isolering kunne Verdens Helseorganisasjon i 1980 endelig erklære virussykdommen kopper for utryddet fra jordens overflate. De ekstremt smittsomme og forhatte koppene het opprinnelig Pokker etter det tyske ordet Pocken, som betyr byll.


Av Hilde Diesen

Opp gjennom tidene var kopper en av de mest fryktede epidemiske sykdommene. Bare i Europa på 1700-tallet døde mange titalls millioner mennesker av denne lidelsen og enda flere fikk ansiktet vannsiret av skjemmende arr. Sykdommen som ble kalt "Småkopper" eller "Barnekopper" (må ikke forveksles med vannkopper) hadde en svært høy dødelighet. Opptil en tredjedel av de smittede kunne miste livet og var man så uheldig å få den mest hissige varianten som ble kalt "Sorte kopper", var sjansene til å overleve liten. Sykdommen startet med feber, hodepine og sterke smerter i ryggen. Så gikk det noen dager før de første røde prikkene viste seg i ansiktet, for deretter å spre seg over hele kroppen. Utslettet forandret seg til blemmer, litt mindre enn en ert, fylt med en uklar veske eller materie. Til slutt tørket disse inn og etterlot seg de karakteristiske dype kopparrene i huden som varte livet ut - dersom pasienten overlevde.

Også blant dyr fantes sykdommen. Kuas onde ble menneskenes redning! Tidlig hadde man oppdaget at folk som stelte i fjøset, kunne bli smittet av kukopper. Disse fikk et lett sykdomsforløp og ble så og si motstandsdyktige mot "ekte kopper". Vacca er ordet for ku på latin. Sykdommen kukopper heter vaccine. Da var ikke veien til ordet vaksine lang. Både prester, bønder og lærere på 1700-tallet eksperimenterte med innpoding av smittestoff fra kukopper på barn - til dels med gode resultater. Etter mer seriøse prøver og systematiske undersøkelser utviklet den britiske legen Edward Jenner kukoppevaksinen i 1796. Vaksinering var med dette oppdaget som medisinsk metode og ble mønster for bekjempelse av andre smittsomme sykdommer. Fra året 1810 ble det obligatorisk å koppevaksinere barn i Norge. Utover på 1800-tallet finner man i flere kirkebøker ved konfirmasjon også opplysninger om når og av hvilken lege barnet var blitt vaksinert.

Og - i dag - er vi heldigvis kvitt denne "pokkers sykdommen".

Info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 20.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut