Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Hvem bygde stavkirkene?
Å bygge en stavkirke krevde mye mannemakt, og det var litt av et bygningslag en byggmester skulle ha med seg for at alt skulle gå som planlagt. I Buskerud kjenner vi navnet på en slik byggmester, nemlig Torolf.



Av Marie Olaussen

Torolf var byggmester da både stavkirkene i Ål og i Torpo ble bygget i tiden før 1200. Hva han het til etternavn vet vi ikke noe om. Den eneste grunnen til at vi kjenner fornavnet hans, er runeinskripsjoner inne i de to kirkene. I Torpo er det ristet som følger: "Torolf gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjønde, Toralf. Tore ristet, Olav". Historikerne tror dette betyr at Torolf var byggmester og arkitekt, mens resten av navnene er deltakere i byggelaget hans. Torolf har med seg et annet mannskap når har tar til å bygge Ål kirke. "Torolf gjorde denne kirken. Geirstein var medhjelper og Gunnar, Vidar, Eivind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alle(s navn)". Mange har lurt på om denne Torolf har vært en profesjonell byggmester som har hatt med seg lokale medhjelpere, men flere forskere har pekt på at stavkirke-bygging krevde spesialist-kunnskap. Det hjalp ikke med en byggmester og en rekke hobbysnekkere når det enorme puslespillet som utgjorde stavkirkene skulle settes sammen. Nei, mest sannsynlig er det at Gunnar, Geirstein, Vidar og de andre også var stavkirkebyggere. Samtidig har nok bygdefolket også arbeidet med stavkirkene. Når de store delene av konstruksjonen skulle reises eller heises på plass har det vært bruk for mange hender. Tømrere til å hogge materialene til kirken har det også vært stor bruk for. Både Gulatingsloven og Frostatingsloven slår fast at det er sognebøndene selv som har ansvar for å bygge kirken. Men i hvor stor grad de har vært involvert vet vi ikke sikkert.

I tilfellene Ål og Torpo har det nok vært Torolf som har stått for planleggingen av kirkens utseende og funksjoner. Dette har krevd en god del matematiske kunnskaper.

Da de første kirkene ble bygget i Norge, kom mye av arbeidskraften utenlands fra. I vårt tilfelle var det fra Tyskland, Storbritannia, Sverige eller Danmark. Håndverkere fra disse landene har nok lært opp norske tømrere, murere og andre håndverkere. Både Sverige og Danmark har også hatt stavkirker, men det er kun i Norge vi har bevart noen av dem. Stavkirkene i nabolandene våre har etter alt å dømme vært veldig enkle konstruksjoner, mens de norske stavkirkene skulle vise seg å bli avanserte byggverk, både teknisk og arkitektonisk sett.

En annen viktig spesialistgruppe var portalskjærerne. Rikt utskårne portaler prydet flere av stavkirkene våre.

Flere av kongene var også ivrige kirkebyggere. Både Olav Kyrre (død 1093) og brødrene Sigurd Jorsalfarer (død 1130) og kong Eystein (død 1123) blir nevnt som kirkebyggere. Men for at den nye troen skulle spre seg ut i bygdene, slik målet var, måtte de ha storbønder og lendmenn med seg. Kongen oppfordret storbøndene til kirkebygging, og inngikk til ider bytteavtaler. Kongen lot kirkene bygge på bøndenes land, mot at bonden gikk over fra å være hedning til å bli en kristen. Og mange lot seg nok overtale. Spørsmålet er i hvilken grad disse stormennene gikk helhjertet inn for de nye religiøse strømningene. Flere drev lenge med en slags religionsblanding der de fortsatt å ofre til de norrøne gudene mens de bekjente seg som kristne. Kan hende ble det sett på som risikabelt å kaste alle de gamle gudene på båten. De kunne bli sinte og skape uår om man slutte å tro på dem. Dette ser vi også i stavkirkenes arkitektur. Store drakehoder, liknende dem vi finner på stavnen på vikingskipene kan sees på flere av kirkene. Dette gjelder også mange av utskjæringene på portalene som omgir inngangene til kirken. Gamle norske sagn og myter ble brukt i dekoreringen av kirkene. Ikke spesielt kristent, tenker vi kanskje. Men prestene så ut til å godta denne blandingen av symboler, og utskjæringer og skulpturer ble etter hvert tillagt en slags "kristen" betydning. Drakene på taket holdt de onde åndene vekke, mens utskjæringene i portalene minnet folk om at de skulle la alle onde tanker bli utenfor når de gikk til gudstjeneste.

Takmaleri i Torpo stavkirkeFotograf: Buskerud fylkeskommuneCopyright:

Bildet: Takmaleri i Torpo stavkirke

Kilder:
Anker, Peter: Stavkirkene, deres egenart og historie. Oslo 1997
Storsletten, Ola: En arv i tre. De norske stavkirkene. Oslo 1993

Info 
Sist endret 13.02.2013 Terje Bautz
Opprettet 20.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut