Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
"Leve den Aand i Drammen - -".

De fleste drammensere, men også tilfeldige tilreisende, har sett at Per Sivle er kommet tilbake til byen. Ved Papirbredden, står han, evig spaserende på samme sted. Om Sivle går det mange anekdoter og historier; èn av dem er hvordan han skapte begrepet, ordtaket "ånden i Drammen".



Av Nils Johan Rønniksen

Historien er denne: I "Frysjuhall" (lå ved Høytorvet) ble det 24. april 1882 avholdt et rabaldermøte. Dagen derpå kunne en lese i "Dagbladet", Kristiania: "Højreflertallet sprængte Mødet, da Vullum 1/2 time havde rent saglig udredet Byernes Forhold til Landet og det nuværende Ministeriums Udgangspunkt i Unionsforslaget. Talløse Afbrydelser af Bifald, Piben og Indsigelser, Taleren afvristede Forsamlingen Erkjendelsen af, at den ikke ansaa Byerne at staa over Landet i Dannelse og Oplysning. Højres Forsøg paa Dirigentvalg mislykkedes. Vullum forlod Forsamlingen. Under stigende Forvirring sang nogle Kongesangen under Protester og Leveraab for Taleren. Et Højremedlem udbragte Leve for denne Aand i Drammen. - Poltiet truede fra Tribunen med at opløse Forsamlingen".

Vullum var venstremann og hadde riktig greid å hisse opp byens konservative. Høyremannen som hadde stått opp på en stol og ropt et leve for "Drammen og den stemning der går gjennom vår by" var over-rettssakfører Fredrik Wilhelm Bergh. Dette ble av Per Sivle utlagt som et leve for denne ånd i Drammen. Det var Sivles versjon som kom til å leve videre på folkemunne: en karakteristikk av de konservative drammensere som reaksjonære og fordomsfulle. Sivle fulgte opp med å skrive visen om "ånden i Drammen".

Drammen byleksikon peker på at forfatterinnen Edle Hartmann (1862 - 1946) raljerte, ironiserte og beskrev en slik drammenser som hun så ham for seg: "Og den lille, tykke, soignerede mand der med lorgnet paa den fede, velformede lille næse, staar det ikke skrevet med ildskrift paa hans runde, lille mave at han er fra Drammen? Er han ikke en personifikation af den berømte "Ånden fra Drammen?" (1898).

Vi skulle tro at beskrivelsen ikke vakte velvilje blant de konservative i Drammen!

Men karakteristikken "ånden i Drammen" har til tider blitt oppfattet helt motsatt, som noe svært positivt. Og det gikk på èn person: Ole Andreas Rynning. (1838 - 1916) Han var overrettssakfører og Drammens borgermester (rådmann) i årene 1890 - 1913. Rynning er omtalt i Norsk biografisk leksikon (1954). Der kan en lese: " Med hans ubestridte dyktighet, hans impulsive gemytt og et rummelig hjertelag forenet med en godmodig humor, var det opplagt at Rynning ble en populær mann i sin by, og utenom denne blev han undertiden gjort til ett med byen, så at det lenge bevingede ord "Ånden i Drammen" blev anvendt om ham".

Altså det stikk motsatte av den opprinnelige betydning. En positiv variant.

Men det fantes også en radikal, revolusjonær variant. I 1918 var matvaresituasjonen i Norge meget vanskelig og det spredte seg en frykt for hungersnød i befolkningen. Kommunene etablerte provianterings-komiteer, streng rasjonering og prisregulering. Arbeiderklassen ble sterkt radikalisert som følge av dette, men var også inspirert av bolsjevikrevolusjonen i Russland november 1917.

Over hele landet ble det etter russisk mønster dannet arbeider- og soldatråd. Også i Drammen og distriktene rundt ble det dannet slike råd. Inspirator var Eugene Olaussen fra Hokksund, ved siden av Martin Tranmæl regnet som arbeiderbevegelsens fremste agitator. Til formann i Drammen Arbeiderråd ble valgt Alma Kjeldseth (1868 - 1947). Hun var en av de ytterst få kvinner i arbeiderbevegelsens som den gang oppnådde en slik posisjon. På den store arbeiderrådskonferansen som ble holdt i Kristiania april 1918, deltok Alma Kjeldseth og Martin Husmo fra Drammen.

Drammenserne og delegatene fra Telemark dannet på denne konferansen en ytterliggående, revolusjonær fløy. Avisen "Nordlys" utsendte medarbeider meldte blant annet følgende : " Hvad jeg først av alt merket mig ved konferancens begyndelse var - aanden fra Drammen. I motsætning til hvad man er vant til at betegne med "aanden fra Drammen" - nemlig indbegrepet av alt som heter konservatisme - var aanden og tonen fra den kant rødglødende revolutionær. Saavel Buskeruds som Bratsbergs (Telemark) amter stod helt ut paa yderste venstre fløi. Selv vore venner, trønderne, maa blekne ved siden av disse folk. For os nordfra er det meget glædelig at erfare dette. Vi faar ofte indtryk av at man vil holde igjen der sydpaa".

Denne oppfatningen av arbeiderbevegelsen i Drammen hang ved en tid, men fortok seg da en her fra byen stilte med så moderate folk som Christoffer Hornsrud og Torgeir Vraa.

Info 
Sist endret 03.01.2012 Terje Bautz
Opprettet 03.01.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut