Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Bankkrisen i Drammen i 1927 - Lier Sparebank satt under offentlig administrasjon
Etter oppgangstidene i årene 1914-1919, kom tilbakeslaget høsten 1920. Betalingsinnstillinger og konkurser i næringslivet og vanskelig økonomi i flere kommuner i 1920-årene skapte uro blant vanlige folk. En uro som førte til stor pågang på mange banker. I vårt distrikt måtte Drammens Privatbanker AS innstille i mars 1927. Med dette var spekulasjonene i gang. Hvem ville bli den neste banken?


Av John Willy Jacobsen

Det skulle vise seg å bli den vel ansette Lier Sparebank; en bank som hadde mange utenbys innskytere. Disse startet nå en storm for å få ut pengene sine. En avisomtale i Buskeruds Blad den 27. juli 1927 om ”de fortvilte forhold i Lier”, som omtalte kommunens økonomiske problemer, forsterket innskyternes bekymringer. Den 8. august sendte styret i banken ut dette oppropet i drammensavisene. (Legg merke til ortografien, ti år etter språkreformen av 1917.)

Ingen grund til ængstelse

Overskriften lød: Styre og tilsynskomité stiller garanti for 300 000 kroner. Ingen grund til nervøsiet. Deretter fulgte redegjørelsen:

”Da man har merket nogen nervøsitet blant bankens indskytere, særlig paa grund av avisskriverier om Lier kommune, har bankens styre og tilsynskomité nøie undersøkt bankens stilling og fundet, at der ingen grund er til ængstelse. Forsaavidt kommunen angaar er banken sikret i første prioriterte pantobligasjoner for sitt tilgodehavende, og staar økonomisk helt uavhengig av kommunen.
For at banken ikke paa grund av ugrundet nervøsitet skal miste indskytere, har styret, tilsynskomité og nogen større indskytere stillet garanti for et beløp av 300 000 kroner til 30. juni 1930 som sikkerhet for indskyterne, og for derved at avskjære enhver tvil om bankens soliditet. Bankens egen formue var efter siste regnskap 727 000 kroner”.

Garantien på kr 300 000 gjorde inntrykk. Men uroen lot seg ikke stanse. Uttakene fortsatte. På åtte måneder ble innskuddskapitalen redusert med 2 millioner kroner. Banken søkte Norges Bank om støtte i form av et lån på kr 500 000. Men nasjonalbanken ville ikke gi lånet. Styret måtte gå den tunge veien. Den 21. august 1927 sendte det søknad til Finans- og administrasjonsdepartementet om å bli satt under offentlig administrasjon. Dagen etter innstilte banken virksomheten. Torsdag 25. august kom bekreftelsen fra departementet. Lier Sparebank var satt under offentlig administrasjon. En tillitskrise hadde rammet den.

Lier sparebank

Bragernes torg 10 trolig tatt i 1923. I 1912 leide Lier Sparebank lokaler i annen etasje i bygningen og ble eier av eiendommen i 1920. I 1924 ble virksomheten flyttet til første etasje i de tidligere lokalene til A/S Opland. I 1969 solgte banken eiendommen og flyttet inn i det nye Sparebankhuset i et kontorfellesskap med Drammens Sparebank.


Klikk bildet for zoom

Den 9. september 1927 oppnevnte departementet et administrasjonsstyre med landhandler Ole M. Foss som formann og medlemmene, gårdbrukerne Amund Sylling og Ole Horn jr. En ny kontrollkomité kom også på plass ledet av sognekasserer i Tranby sogn, Andreas Hallingstad.

Administrasjonsstyret la fram sin rapport den 6. desember. Den påviste enkelte uregelmessige transaksjoner. I årene med høykonjunktur hadde banken bevilget lån for beløp som lå over det lovbestemte to tredeler av den samlede forvaltningskapitalen. Lån gitt i de siste av disse årene ga banken tap. De høye eiendomstakstene hadde også bidratt til at for høye utlån var gitt. Men styret la til at da nedgangen var et faktum, gjorde banken det som var mulig for å sikre tvilsomme lån. Mange var avviklet før prisfallet kom. Men med en enda hardere pågang på et tidligere tidspunkt ville mer vært reddet, mente styret.
Resultatet av tap og nedskrivninger var at bankens formue fra 1. januar 1927 til 31. desember 1929 ble redusert fra kr 727 358 til kr 245 733.

Innskyternes tap begrenset til rentene for 1928

Administrasjonsstyret gikk gjennom alle tvilsomme lån, verdsatte sikkerheten og skrev lånene ned til virkelig verdi. De største og mest utsatte ble avviklet.
Det var ikke til å unngå at banken måtte utlyse flere tvangsauksjoner. Men de fleste ble trukket tilbake fordi bank og låntaker kom til en minnelig ordning. Dette begrenset antallet som måtte gå fra eiendommene sine. Lier Sparebank overtok også mange små eiendommer og lot eieren bo der mot å betale leie. Etter noen år bedret økonomien seg for den tidligere eieren, og eiendommen kunne stilles til fri rådighet.

Den 15. mars 1929 presenterte administrasjonsstyret et akkordforslag som ble godkjent av den oppnevnte dømmende kommisær, byfogd Wollebæk i Drammen. I korthet gikk forslaget ut på et tilbud om full dekning til innskyterne for innskuddene med renter regnet fra den 22. august 1927 til 31. desember 1927. Med unntak av innskudd i skolesparekassen skulle det ikke gis renter for året 1928. Innskyterne ble videre tilbudt 85 % utbetaling fordelt i terminer gjennom åtte år, hvert terminbeløp tillagt vanlig sparebankrente. De resterende 15 % skulle overføres til et garantifond der innskyterne fikk utstedt grunnfondsbevis med en rente på 4 %.

Igjen i fri virksomhet

Det var loven om offentlig administrasjon av banker fra 24. mars 1923 som gjorde det mulig å få til denne løsningen for Lier Sparebank. I de fem årene loven var virksom, kom i alt 67 banker under offentlig administrasjon, 47 forretningsbanker og 20 sparebanker. Av disse var det bare seks forretningsbanker og fire sparebanker som igjen kunne gå over i ordinær virksomhet. En av disse ble Lier Sparebank fra 1. november 1929.

Administrasjonsstyret hadde gjort et godt arbeid for å få banken i drift igjen. Innskyterne tapte riktignok rentene for året 1928. Men samtidig fikk de 4 % rente på den delen som ble sperret som garantifond, en rentesats som lå over ordinær innskuddsrente. Ved årsskiftet 1940/41 var garantifondene oppløst og innskyterne hadde fått sine penger tilbake.

Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.


Kilde: John W. Jacobsen: Sånn var det den gangen. Drammen 1999.
Info 
Sist endret 29.08.2011 Terje Bautz
Opprettet 29.08.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut