Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Hauge, Marie Nilsen
Blant de mange gode kvinnelige kunstnerne som Drammen frembrakte i 1800-årene var Marie Octavia Nielsen Hauge. Hun ble født i 1864, og foreldrene var Kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge og Emilie Ziegler.


Av Einar Sørensen

Utdannelsen hennes var formidabel, studiereisene mange, og hun opplevde å bli innkjøpt av de fleste større kunstinstitusjoner i landet. Kvinnelige kunstnere på denne tiden ser ut til som en tendens til å ha påbegynt sin kunstutdannelse i høyere alder enn sine mannlige kolleger. De var fortsatt utelukket fra kunstakademienes ordinære undervisning og ble henvist enten til egne kvinneklasser, eller de måtte søke privat undervisning hos professorene eller hos andre malere. Valget av en kunstnerkarriere medførte i mange tilfeller at disse kvinnene avsto fra ekteskap og et ordinært familieliv. De av dem som giftet seg, trappet drastisk ned sin kunstneriske virksomhet etter ekteskapets roller. Også i deres valg av motiver slo dette forholdet inn; det ble mest familieportretter og ”ufarlige” motiver som interiører, stilleben, dyr- og barnebilder. Kan hende strakte valget seg også inn i det kunstneriske utrykket, i valg av realistisk malemåte fremfor radikale eksperimenter.

1 Portrett av kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen, 1903, Drammens Museum

Når Marie Hauge valgte å ikke gifte seg, så delte hun sin sivile status med landets to mest fremtredende kvinnelige malere: Harriet Backer og Kitty Kielland. Problemene med å livnære seg av kunsten ble om mulig enda vanskeligere for kvinnelige kunstnerne enn deres mannlige kolleger, men mange av disse kvinnene tilhørte velstående familier og kunne derfor påregne en økonomisk støtte.

I 1888, altså 24 år gammel, begynte Marie på Christian Krogh og Hans Heyerdahls malerskole. Året etter fulgte hun kvinneklassen på Tegneskolen, i 1890 var hun elev av Eilif Peterssen, to år senere var hun elev av Peterssen, Erik Werenskiold og Sven Jørgensen. Harriet Backers malerskole fulgte hun i årene 1895-96 og 1897-1900. Så gikk turen sørover, til Frankrike, Belgia og Stockholm, før hun reiste til Paris der hun oppholdt seg fra 1903 til 1907. Hun gikk hos Christian Krogh på Académie Colarossi og tok dessuten t anatomikurs på Kunstakademiet. Flere reiser fulgte senere i livet, til England, Sveits, Frankrike og Nord-Afrika.

2 Lekende barn

Marie Hauge arbeidet mest med malerier, med folkelivsskildringer og interiører etter hvert i en lys og lett koloritt. Motivmessig var hun preget av nyromantikken som var mote i 1890-årene. Hun har også laget mindre skulpturer, hovedsakelig statuetter og relieffer. Bildene hennes preges av en litt tung naturalisme, mens skissene og akvarellene gjennomgående er friskere og friere. Flere ganger reiste hun i Gudbrandsdalen, gjerne i selskap med andre kvinnelige malere som Signe Scheel og Marie Tannæs. Setermotivene er nok hentet herfra. Et hovedverk er Husmannsfolk på hjemveien, 1896, som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Her skildres en familie vandrende langs et gebrekkelig skigard. Motivene er gjennomgående naturalistiske, men motivene har romantiske undertoner med skildringer av folkelivet på plasser og setervoller med lek, plikter og samhold.

3 Se der kommer far

Sin første separatutstilling hadde hun i 1901, på Blomqvist kunsthandel i Kristiania. Også i Kunstnerforbundet stilte hun ut flere ganger, i 1911, 1916 og 1921. Blant det utall kollektive mønstringer hun har deltatt på kan nevnes den internasjonale utstillingen i Roma 1911, på Glaspalast i München og den store mønstringen av moderne norsk kunst i Brighton, England 1913. Marie Hauge hadde fremtredende verv som jurymedlem for Høstutstillingen i 1916 og formann i Malerinndeforbundet fra 1916.

4 Portrettbyste i gips av Marie Hauge utført av Jo Visdal 1909, Drammens Museum

Portrettet av Aasta Hansteen, 1902 regnes som hennes mest kjente bilde. Hun døde i Oslo i 1931.

Litteratur:
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 113-114.
Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1972, bd. 3, register s. 972.

Info 
Sist endret 23.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 23.05.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut