Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Da Karl XII truet Drammen mars 1716.

Hannibal ante portas !
Hvem husker ikke uttrykket "Hannibal ante portas!" fra historie-timene? Det refererer seg til situasjonen i Roma da Kartagos hærfører Hannibal nærmet seg og truet byen. Det skjedde under den annen puniske krig 218 til 201 f. Kr. Men siden er uttrykket brukt i sin alminnelighet når stor fare truet.



Av Nils Johan Rønniksen

Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta Drammen, og sikre seg sølvverket på Kongsberg.
Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde Christiania om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.

Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.

6-Norsk soldat 1697 7-Karoliner 1718

Rekonstruksjon av norsk soldat
anno 1697

Rekonstruksjon av svensk
karoliner anno 1718


På Gjellebekk fantes det høvelige og gode muligheter til å forskanse seg. Det ble forlagt mellom 3 og 4 tusen mann der og vi kan se for oss mylderet av liv med soldater som bygget forskansninger av tømmer på haugene av skrapstein fra marmorbuddene på stedet. Allerede 14. mars var 60 tomtearbeidere fra Bragernes i gang med befestningsarbeidet. Øverstkommanderende for de norske var generalløytnant Lützow. Det var sjefen for de norske ingeniørtroppene, oberst Schöller, som ledet befestningsarbeidene. Offiserene ble innkvartert på gårder i Lier, Lützow selv på Nordal og gamle Gjellebekk. Soldatene måtte bivuakkere i skogen og led vondt på grunn av kulde og mangel på proviant.

Da nyheten kom om at byen skulle oppgis, spredte panikken seg i Christiania. Lass på lass med verdifulle eiendeler ble kjørt innenfor murene på Akershus. Snart oppsto den rene flyktningstrømmen på landeveien mot Asker, Lier og Drammen. En endeløs strøm passerte stillingene på Gjellebekk og dro inn til Drammen. Der tok flyktningene inn hos slektninger eller der de kunne finne husrom. Snart var byen overfylt. En del regnet med at byen ville bli tatt av svenskene og reiste videre til Skien og nedover mot Sørlandet. En annen sak var at det ble lite med mat i byen, det meste av maten som fantes i byen måtte sendes til den norske hæren på Gjellebekk.

Om kvelden 18. mars kom det regjerende organ i Norge på den tid, slottsloven på Akershus, til Drammen og tok sete der. Om få visste det, så var faktisk Drammen i kort tid 1716 regjeringshovedstad i Norge. Det ble straks satt i verk stor innsats for å skaffe de mange tusen soldatene på Gjellebekk og andre steder mat. Aldri har det blitt bakt så mye brød i Drammen noen gang som da. "Alle" ble satt i gang med baking og femti sledelass med proviant ble kjørt til Gjellebekk hver dag. All virksomhet i byen konsentrerte seg om krigen og å hindre svenskene fra å ta Drammen.

Mandag 23. mars fant de første forpostfektningene foran Gjellebekkskansen sted. Oberst Löwenstierna med 600 dragoner forsøkte å trenge gjennom de norske stillingene, men møtte uventet hard motstand. Löwenstierna rapporterte selv: "Vidare hade jag väl velat attackera fienden, men som deras retranchement och bröstvärn var tämelig högt af bjälkar, och trängslen mellan bergen var så svår att ei mer än tvänne karlar kunde gå tillika fram, och det jämvel omöieligt var uti skogen och en djupsnö sitja af, ty nödgades jag retirera mig hit tilbaka (Ravnsborg i Asker) genom skogen, som var hel besatt med bönder, hvilka skuto på oss löst, utan att vi kunde komma åt dem".

Svenskene prøvde seg flere ganger, men ble hver gang avvist.

Lørdag 28. mars ved middagstider kom en sivil skiløper med ilbud fra Hakadal om at en stor avdeling med svenske dragoner hadde passert der på vei mot Norderhov og Lier for å ta de norske på Gjellebekk i ryggen og samtidig trolig sikre seg Drammen. Straks ble det sendt kompanier i ilmarsj til Norderhov. Der ble den svenske avdelingen under oberst Löwen nedkjempet natten mellom 28. og 29. mars. I Drammen fikk en snart syn for sagn: Allerede søndag kveld den 29. kom svenskene som var tatt til fange på Norderhov til Drammen. Blant dem var oberst Löwen selv, noen offiserer og over hundre underoffiserer og menige. Så stilnet det hele av. 6. april ankret selveste Tordenskiold opp på Drammen havn med fregatten "Hvide Ørn" og brakte med seg forsterkninger, 200 offiserer og underoffiserer. 20. april ble det holdt krigsråd på Gjellebekk, rådet ville prøve å ta Karl XII til fange i Christiania. Men han trakk seg skyndsomt tilbake til hjemlandet. Hans felttog var denne gang til ende.

Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.

Info 
Sist endret 24.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 23.05.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut